XXIX Brittiralli 2002

Så var der klart for det 29ènde Brittiralli , det 3 for mitt vedkommende . Brittiralli blei i år arrangert av Oilers MCC Helsinki og plassen var Anttola ved Mikkeli ca 80 km fra Jyväskylä d.v.s ca 200km fra St. Petersburg i Russland.

I år hadde jeg håpet å få med flere folk fra Norge med meg, men folk lurte seg unna en for en. En sprenge til og med motoren på Triumpen sin og i tillegg sørget han for å miste lappen på en lånt japse sykkel noen dager seinere.

Brodern Terje fra Oslo prøvde å få med seg noen fra Oslo, men han fikk kjøre de drøyt 100milen alene.

Fra Alta startet jeg og Guzzi eier Per Gustavsen, en gammel ringrev i mc miljøet i Alta. Per er i skrivende stund dratt for å kjøre Mälarn Rundt og for å dra på Trollrally som han har fått med seg nesten hvert år siden 1971 da han var der første gang.

Det var første gang jeg startet på langtur med Thunderbird sporten som jeg kjøpte brukt i fjord høst. Jeg merket fort at dette ikke blei så spennende som da jeg kjørte til Brittiralli på min gamle BSA A7. Turen til Anttola gikk uten noen andre problemer en mygg og knott som vi jevnlig måtte vaske vekk fra visir og briller.

Torsdag ettermiddag var vi på plass hos våre finske venner. Etter at leiren var rigget var det bare å starte til nærmeste butikk å bunkre øl slike at veistøv og mygg kunne skylles ned sammen med kjente fra Oilers Mcc, Karu Mc, Oulu Brittimotoristit og andre finske klubber og folk som jeg ikke husker navnet på.

Fredag kom Terje kjørende fra Oslo så da var den Norske leiren fulltallig. I år fikk jeg lengst kjørte distanse som i år var på ca 1300 km en vei. Jeg vant heldigvis ikke prisen som heter The Most Broken Bike, den vant jeg da jeg var i Nummijärve i 2000, jeg fikk i tillegg lengst kjørte der også. BSA`en som jeg var med der nede gikk enda de 110 milene hjem.

En stor skuffelse i år var at det var kommet av alle ting noen EU regler som skulle hindre bråk på natten ol. så all rusing og burning var forbudt, p.g.a. at det ikke var innhentet tillatelse om det hos de lokale myndigheter, noe vi fant ut allerede på torsdags kvelden når snuten dukket opp.

Til neste år har Oulu Brittimotoristit som skal arrangere Brittiralli lovet at det skal være lov med både burning og rusing selv på natta. Skulle bare mangle det er tross alt et Mc-treff.

FUCK EU ! et klistremerke som står på flere finske choppere, jeg har ikke noe problem med å skjønne dem.

Finske choppere ! her råder totalt anarki. Finland har noen sinnssyke oppbygnings avgifter og veldig strengt regelverk på ombygging slik at de tøffeste og mest hardcore choppere dem finnes i Finland. Folk driter en lang marsj i hva som er lov og bygger slik de selv vil helt kompromissløst.

Etter et par tre dager med fyll, fest, øl, brennevin, badstuer, dårlig treff-mat, skitten campingplass, dårlig ånde, dårlig mage, vont i hodet, makkara og Finsk Rockabilly var det klart for å kjøre hjemover.

Hjemturen kjørte vi sammen med Terje til Wasa hvor overnattet. Wasa som er en av de største byene i Finland var en merkelig opplevelse. Etter mye om og men fant en plass å overnatte på et Bed and Breakfast hotell, etter å ha vært innom et par tre plasser som ga sikkerlig Twin Peaks følelse.

Nå vi var installer på hotellet i 10 tiden på kvelden dro vi ut på byen for å finne noe å spise. Etter å ha snakket med en taxi sjåfør blei vi sendt til en Shell stasjon, de på sto at alt var steng. Stasjonen som var en så kalt select stasjon hadde ingenting, men dama bak disken tilbydde seg å varme en "mikcrobølgeburger" til oss. Vi var sultne og takket ja. Etter at burgen var fortært sammen med en cola. Satte vi oss skuffet og sultne på syklene for å kjøre tilbake til hotellet. Rett rundt kvartalet ser vi plutselig ei gate med 2 gatekjøkken i, hurra ! mat, og vi ditt. Dristig som jeg var bestilte jeg en kebab. Da jeg fikk maten var det noe av det mest underlig jeg noen sinne har sett, mellom to hamburgerbrød var det dyttet noe opphakket kjøtt greier som var smurt inn med ketchup og krydde, jeg prøvde å forklare dama at jeg hadde bestilt kebab og jeg fikk beskjed av henne at det hadde jeg fått. Ikke en gang hamburgeren som Terje hadde bestilt så ut som en hamburger. Nei nå må de få flere innvandre til Finland så man tørr å spise gatekjøkken mat der. Den natta drømte jeg at jeg var på vei til Terje i gamlebyen i Oslo etter en fuktig tur på byen, og på Grønnland stoppet jeg og kjøpte en ekte kebab.

Dagen etter våknet vi på hotellet og trodde vi hadde forsovet oss til ferga som skulle ta oss over til Umeå i Sverige. Men heldigvis så hadde vi ikke forsovet oss jeg hadde bare misforstått den finske stemmen i telefonen som vekket oss på morgenen . Når vi kom til ferge køen kjørte vi verdensvant fremst slik man normalt kan når man kjører sykkel, men den gang ei i Finland blir syklene tatt ombord sist.

Ferga som heter Casino-Express er fylt opp med spilleautomater og ser ellers ut skipskontrollen ikke har vært på besøk på mange år.

I Umeå tar jeg og Per nordover i et forrykende regnvær og Terje kjører sørover i et enda mer forrykende regnvær. Etter noen mil slutter det og regne og jeg og Per får et fantastisk vær. Jeg og Per overnatter i Luleå hos Arvid og Carina fra Aurora Choppers. Arvid som er utflyttet Altaværing bor sammen med Carina på et torp et par mil syd for Luleå slik at vi fikk overnatte i gjestehuset. Etter en tur innom Aurora kåken dagen etter kjører vi tilbake til Alta.

Bjørn-Erik Reiersen

Alta