Engelsk på Finsk

XXVII Brittiralli

Turen til Brittiralli begynte jeg å planlegge da jeg første gang hørte om det etter å ha lest en reportasje der fra i det svenske MC bladet MCM på nyåret i 1996. Hvert eneste år siden har turen dit blitt planlagdt, men hver gang har det kommet noe i vegen. I år lå alt tilrette.

Brittiralli er et treff som annonseres dårlig, i alle fall her i Norge og i Finland er jo alt på finsk så det er ikke godt å forstå hva som står i de finske treff-kalenderene. Jeg gikk tidlig å skrev i gjestebøker til finske MC hjemmesider hvor jeg etterlyste opplysninger om når og hvor Brittiralli var i år.

Etter en tid fikk jeg en mail fra Merene Peltola som fortalte hvor Brittiralli var i år. Arangør i år på det 27 Brittiralli var Oulun BrittiMotoristit og treffet skulle være på Nummijärvi Camping nær Kauajoki i sydlige Østerbotten 16-18 juni 2000.

På morgenen 15 juni sto BSA`en ferdig pakket i 3 varmegrader og øsende regn og alt var klart til å starte på de drøyt 110 milene til Nummijärvi.

De første problemene fikk jeg etter ca 1 mil da forgasser og gassvier frøs, jeg fikk mest lyst å snu, men jeg kunne ikke gi meg etter bare 1 mil. Normalt er det sommer på denne tiden så dette er ikke vanlig. Etter at BSA`en fikk kvilt seg tinte forgasseren, gassvieren var frøset fast så jeg kjørte på ca 3/4 gass. Mellom Masi og Kautokeino begynte det å snø, fordelen ved at det ble kaldere er at forgasser ising skjelden oppstår i kuldegrader så det problemet opphørte i ca 10 mil.

Når jeg kom til Pello i Nord-Finland hadde forgasser isingen omsider sluttet, men regnet høljet fremdeles ned det opphørte bare de 2-3 milene det snødde. Når jeg paserer Kemi var alt helt topp det regnet litt, men man har da gode klær så det gjorde ingen ting. Marsjfarta lå på ca 110km/t og jeg vrælte inne i facemaska på Dum Dum boy`s låta "fort og farlig" mens jeg tengte på gamle biker klisjeer at vegen var målet ol. og jeg var helt enig og stor koset meg. Men hvor lenge var Adam i Eva ? Plutserlig mens jeg hadde det som best begynte BSA`en å små skyte og farta ble vanskelig og holde. Jeg stoppet for å studere litt, men fant ikke noe konkret. Det virket som om kompresjonen var dårlig.

Når jeg var kommet til Oulu hadde jeg problemer med å holde større fart en ca 85 km/t, men på lavere gear 1-2 virket alt som normalt. Jeg konkluderte med at stempelringene må ha vært dårlig, det har jo vært høyt trykk i blocka hele sommeren og 7-8000 km uten luft filter hadde nok gjort sitt. Jeg pusket meg videre i rolig tempo. Dum Dum Boy`s låta "fort og farlig var byttet ut med tanker på mail kompis Harald Karlsen fra Dø Mopedos som har kjørt halve europa på moped. Så fikk jeg bare sitte der å nyte utsikten i de finske skoger, mens milene gikk. Egentlig så storkoste jeg meg og frihetsfølelsen var apsolutt til stede. Før jeg startet fra Alta fortalte jeg skulle dra på tur til helga til en fyr som hadde en svær ny japaner. Han sa at det var artig med MC treff, men det værste var å grue seg til å kjøre de lange turene ??? Hva fan skal slike folk med sykkel ? Vel det er mange av dem, sikker de som kommer på treff med skinnende motorsykkel på tilhenger.

Etter Oulu kjører jeg mot den finske byen Kokkola. Etter å ha kjørt mange mil uten å ha sett noen skilting mot Kokkola stopper jeg og finner fram kartet på en plass som heter Pulkkila. Fan! hvorfor er ikke Pulkkila på kartet? Her er noe galt. Der er Pulkkila, men jeg var jo fan steike snart inne ved "russegrensa". Det viste seg at hovedvegen som jeg tok fra Oulu har et kryss etter et par mil hvor jeg skulle tatt av mot Kokkola. Etter å ha funnet hvor jeg var og hvordan jeg skulle komme meg på rett spor bestemte jeg meg for å ta kvelden, kl. var ca 1 på natta. Jeg fant en fin gress slette til teltet på en av de flotte parkeringsplassene med toalett og overbygde sitte plasser som er laget jevnlig ved veiene i Finland. Etter en kort, men god natts søvn fyrer jeg opp i stormkjøkkenet, koker sterk morraskaffe og spiser frokost i 6 tida.

BSA`en starter lett , men er kraftløs og nesten umulig å få til å gå. Etter å ha kjørt den varm med en max fart på ca 50 km/t blir den bedere og jeg klarer å holde ca 80 km/t.

Jeg annkommer Brittiralli i 14 tida på fredagen og det ble stort oppstyr når de hørte at jeg var fra Norge. Når jeg har skrevet meg inn på et skjema og de ser at jeg har kjørt over 1100 km.og skrevet sykelen inn som en BSA A7 Bastard 54. skal alle høre om turen, noe som resulterte i at jeg fikk to premier på prisutdelinga utdelinga på lørdag kveld.

Etter å ha fått opp teltet og ringt hjem til nervøse familjemedlemmer slo jeg meg ned sammen med noen finlendere som satt like ved.

Jeg har vært på en del MC treff, men det har stortsett bare vært nordmenn og svensker på disse treffene så dette var en ny erfaring. Her er det bare finlendere, jeg som nordmann, en engelskmann, en tysker og ca 10 svensker. Totalt var det ca 400 deltakere på årets Brittiralli, jeg tror det var ca 250 engelske sykler der og ca 100 ikke engelske sykler på eget bevoktet område uta for treffplassen. Jeg har ikke eksakt antal med folk og sykler da jeg ikke husket å skrive ned et eneste ord der nede. Normalt er det flere på dette treffe, men været har vært kalt og mange gidder ikke å dra om det ikke er solskinn. Fordelen med dette været er at mygga holt seg unna og det var nesten ikke regn selv om det var overskyet, temperaturen lå på ca.10-12 grader. Jeg fikk en mail fra Enfield Bullet eier Sune fra Sundsvall etter at jeg var kommer hjem, han fortalte om ca. 0 grader på søndag morgenen før han startet hjem .Han har forøvrig tatt noen av bildene på dene siden ,bla. burningen med Triumph chopperen øverst.

Det eneste problemet med finlendere er språket, mange prater kun finsk, men ca. halvparten av finlendere prater bra engelsk eller svensk. De som kun kan finsk kan ta et språkkurs som heter Koskenkorva. Da prater de fleste finlish, dette kan man forstå og bli forstått med om man har det samme språkkurset.

I Finland har de en egen "rockerkultur" og defleste av disse folka kjører engelsk sykkel. De har og et gjeng som kalles Teddy boys disse lever 100% på 50 tallet. Teddy boys går gjerne i 50 talls klær og har brylkrem i håret noen har engelsk sykkel, men de kjører gjerne russisk og andre merker gjerne mindre sykler som Jawa 350 ol. Rockerene tror jeg utelukende kjører engelsk og for disse folka går nok sommerferien til Ace Cafe i London ol. plasser.

Rockerene har sorte skinnjakker som er full av nagler, tøymerker, buttons, kjetting og gud hvet hva i et ofte surralistisk sammensurium. En av de gjengene som jeg traff som kjører rocker stilen helt ut var Oilers MCC fra Helsiki. En orntlig rølpete rockegjeng, men snill og grei som de fleste finlendere.

En av disse rockerene en ung pen dame kommer bort til meg og lurer på om jeg er fra Norge, ja svarer jeg bekreftende og hun sier at vi har mailet til hverandre flere ganger og det stemte jo for dette var Merene som hadde tipset meg om dette års Brittiralli. Hun har kommet kjørende på sin Triumph fra Espoo ved Helsinki. Hun og typen henne er hvert år på Brittiralli og kjører vist på treff hver helg. Hun har nå sin tredie Triumph. Hun spurte som veldig mange andre om det norske Britaniarally, jeg fortalte det jeg viste og det var stortsett når og hvor det var.

Ellers gikk treffet rolig for seg. Noen hadde mindre overhalinger andre kjørte vilt og hemningsløst rundt i skogen med burning og bakhjuls kjøring mellom teltene uten at noen så ut til å bry seg. Jeg våknet på lørdags morgenen av at en av mine "naboer" hadde motorjustering på sin Triumph med raka rør (tror tenninga ble justert med stroboskoplampe på 6-7000 omd).

Av de sykler som var her så var ca 50% orginalsykler og resten ombygde i alle slags avskygninger, med andre ord mye artig og se. Alle engelske merker var representert etter som hva jeg kunne se. Div treffleker ble arangert, men de gikk jeg glipp av da jeg havnet i et sosialt lag sammen med bla. Tomppa fra Karu MC i Rovaniemi de arrangerer treff i Rovaniemi 7-9 juli 2000 treffet heter PoronPurijaiset, jeg tror dette treffet også har mye engelsk.

Det ble server øl, sider og helstekt gris fra egne boder nesten hele døgnet. Det var også salgs bod både fra arrangøren og en egen T-shirt pusher som solgte det meste av "biker" effekter mens han sang og spilte tradisjonelle finske sanger på gitar og trekspill. Middagen på lørdagen var en stor stående bufe som alene var verd de 140 mark som var treffavgifta.På kvelden var det dans med Tres Hombres og Dave Lindholm , lokale finske helter med andre ord og premie utdeling. Prisene jeg fikk var lengs kjørte distanse og en "hederspris" for en kombinasjon av at jeg var fra Norge, var den eneste som hadde kjørt i snøvær, den eneste som hadde hatt problemer med forgasserising og så var det noen som bablet noe om " the most broken bike" (sikker pga. den dårlige kompresjonene i motoren) Denne heders prisen blir delt ut til en av treff deltkerene som har utmerket seg vert år forsto jeg. Jeg ble og intervjuet av lokalavisa der nede.

Da jeg startet hjem på søndagen hadde jeg de samme problemene med å få syklen til å gå når den var kald som tidligere, men når den var varm kunne jeg marsje i ca 75-90 km/t avhengig av om jeg var i høy eller lav land, den gikk veldig dårlig i høyden. Hjemturen gikk unna på 18 timer inkludert et stopp på ca. en time da den ene støtstanga hoppet ut av stilling og kilte seg fast inne i vippearms huset (bare til pass når jeg ikke giddet å justere ventilene før jeg startet).

Jeg hadde planlagdt å overnatte i telt en plass i nord- Finland, men når jeg var kommet dit var det begynt å regne så jeg giddet ikke å stoppe. Det var jo bare var 35-40 mil hjem. Det er mye triveligere å kjøre i regnvær tørr og fin med regnklær på en å sette opp telt i regnvær slik at man selv, teltet og alt man har med blir klisse vått.

Det er veldig mye som skal komme i veien om jeg ikke drar til Brittiralli neste år også. Brittiralli arrangeres av to forskjellige klubber annet hvert år på hver klubb, på forskjellige steder i Finland hver gang.

BSA Hilsen fra

Bjørn-Erik Reiersen, Alta